Fiskeridirektoratet sørger for ansvarlig forvaltning av havets ressurser
Norge er en av verdens ledende havnasjoner. Hundretusenvis av mennesker har havet som arbeidsplass som bidrar til omtrent 70% av Norges eksportinntekter. Dette inkluderer olje og gass, maritim og sjømat (Regjeringen.no). 2021 ble et rekordår for eksport av norsk sjømat, Norge eksporterte 3,1 millioner tonn sjømat til en verdi av over 120 milliarder kroner. Da er det en selvfølge at vi må forvalte havets ressurser på en bærekraftig måte hvis vi skal kunne fortsette å ha havet som landets største inntektskilde og arbeidsplass i årene fremover (Mn24, 2022).
I Norge er det Fiskeridirektoratet som er myndighetenes fremste rådgivende og utøvende organ innen fiskeriforvaltningen. Fiskeridirektoratet driver ressurskontroll i aktivt samarbeid med Kystvakten, salgslagene, toll- og skattemyndighetene, politiet, påtalemyndigheten og kontrollinstanser i andre land (Fiskeridirektoratet, 2011).
Mye av det Fiskeridirektoratet kontrollerer foregår under havoverflaten, derfor er det vesentlig med utstyr av ypperste kvalitet. De bruker teknologiske løsninger som blant annet store og små ROVer.
Til mange av arbeidsoppgavene bruker Fiskeridirektoratet Blueye undervannsdroner
Vi har tatt en prat med Jørgen Wiig i Fiskeridirektoratet for å få et innblikk i hvordan de benytter ROVer fra Blueye til å følge opp fiskeri- og akvakulturnæringen med kontroller på det som skjer under overflaten.
Jørgen er utdannet Marinbiolog og har jobbet som inspektør i Fiskeridirektoratet siden 2013. Han er primært inspektør om bord på Fiskeridirektoratets hurtigbåter, hvor hans hovedfokus er på kystnær fiskeriaktivitet.
Jørgen forteller at Fiskeridirektoratet disponerer tre hurtigbåter som i dag er utstyrt med hver sin Blueye ROV. Båtene har lenge hatt større ROVer om bord, men disse ble sjeldent brukt da de ikke var særlig brukervennlige.
Blueye dronene er veldig brukervennlig. De trenger ikke ekstern strøm, kabelen er tynn og de er veldig enkle å håndtere. At vi kan bruke kjent utstyr som nettbrett og smarttelefoner sammen med ROVen er også et stort pluss.
- Jørgen Wiig, Inspektør, Fiskeridirektoratet
Siden Blueye ROVer ikke behøver strøm fra land blir de ofte prioritert
Bruken av ROV har økt massivt siden de fikk Blueye ombord, hovedsakelig på grunn av brukervennlighet forteller Jørgen. Båter Fiskeridirektoratet benytter i tjenesten har ikke nødvendigvis enkel tilgang til strøm, og da er det ekstra viktig at dronen kan brukes med kun batteri.
Jørgen fremhever også Blueyedronens unike design som gjør den enkel å manøvrere da kabelen er tynn og myk. Utstyret tar også liten plass ombord på båten. Et annet stort pluss er at de har muligheten til å styre dronen fra hvor de selv måtte ønske.
Dokumenterte funn av mellom 5-10 tonn makrell på havbunnen med ROV
Etter tips om mistanke av dumping av død makrell på Sotra i Øygarden kommune fant Fiskeridirektoratet ved hjelp av en Blueye undervannsdrone mange tonn med død makrell.
Konsekvensene av å ikke melde fra om dumping av store mengder fisk vil føre til feil i kvoteregnskapet, som igjen gjør at potensialet for overfiske blir større. For makrell er det alvorlig, siden de totale fangstkvotene allerede er satt høyere enn forskere anbefaler. All fisk som fiskes skal regnes inn i kvoter og føres inn i ressursregnskap.
Fiskeridirektoratet ser svært alvorlig på slik atferd, forteller seksjonssjef ved kontrollseksjonen i Fiskeridirektoratet, Thord Monsen til VG. Heldigvis ble disse mengdene makrell funnet og dokumentert slik at det kan tas med i kvoteregnskapet.
Det er ikke lov å dumpe makrell. Dette er streng miljøkriminalitet, ressurssløsing, og tyveri av fellesskapets ressurser.
- Sier Fredrik Myhre i miljøorganisasjonen WWF til VG.
Oppdrettsnæringen kontrollerer selv nøter, fisk og merd med ROVer
Selv om Fiskeridirektoratet kontrollerer oppdrettsnæringen betyr ikke det at næringen selv ikke gjør egne inspeksjoner. Næringen er pålagt daglig kontroll og små ROVer har blitt et viktig verktøy i den daglige driften.
Kontroller med ROVer skal blant annet fange opp hull og slitasje i nøter, noe som bidrar til å forebygge fiskerømming fra merder. Dersom uhell skjer, er det Fiskeridirektoratet sin oppgave å følge opp. Det er da viktig med gode rapporter som dokumenterer hva som har blitt gjort tidligere.
Selv om oppdrettere gjennomfører hyppige internkontroller med ROVer kan Fiskeridirektoratet melde om skader på not som burde blitt oppdaget. Det er flere grunner til at dette ikke har blitt oppdaget ved interne inspeksjoner sier Fiskeridirektoratet, de viktigste er:
Kvaliteten på utstyret de bruker er ikke bra nok. Fiskeridirektoratet påpeker at dersom oppdretter velger å gjennomføre inspeksjoner med ROV må de sikre at kontrollen har den nødvendige kvaliteten. Dette omfatter kvalitet på utstyret som brukes og at operatøren har de nødvendige kvalifikasjonene til å håndtere utstyret.
Hele merden har ikke blitt undersøkt. Operatøren må ha et kjøremønster som gir bildene man behøver og at samme rute blir fulgt til enhver tid.
For få operatører. Mange ROVer har flere kamera som igjen er koblet til flere skjermer. Dette gjør det utfordrende å fange opp alt som blir filmet i sanntid av en operatør. Dersom det benyttes flere skjermer bør det være flere personer som følger med.
Selv om det rapporteres uhell forårsaket av skader i merder som burde vært oppdaget tidligere, finnes det også flere suksesshistorier. Blant annet oppdrettsselskapet Egil Kristoffersen og Sønner har ikke opplevd rømt laks fra deres oppdrettsanlegg og mye av grunnen til det er gode rutiner for inspeksjoner på anleggene.
Fiskeridirektoratet ser et forbedringspotensial i kvaliteten på rapportene etter en inspeksjon. Rapportene fra notinspeksjonene inneholder dessverre ofte mindre informasjon enn vanlige dykkerapporter, som for eksempel varighet på inspeksjonen, med klokkeslett for start og slutt. I tillegg bør filmopptak inn i rutinene, da lagring av bilder og video av god kvalitet er viktig for å kunne dokumentere tilstanden (Fiskeridirektoratet, 2021).
Vi i Blueye har utviklet vårt eget rapporteringssystem som baserer seg på en standard dykkerlogg. Denne kan Blueye-brukere laste ned etter en inspeksjon og bruke den som den er eller velge å legge til mere info i form av bilder og tekst.
Vi i Blueye setter enormt stor pris på tilliten fra Fiskeridirektoratet og er glade for at våre undervannsdroner spiller en viktig rolle i deres arbeid. Sammen kan vi bidra til at næringene utvikler seg i bærekraftig retning som er bra for både dyrevelferden, havet og videre vekst for fiskerinæringen.
Kilder:
- MN24. (5.1.2022. Rekordår for eksport av norsk sjømat. Hentet fra: Mn24
- Fiskeridirektoratet. (2011). Livet i havet - Vårt felles ansvar: Årsrapport fra Fiskeridirektoratet 2011. www.fiskeridir.no
- Fiskeridirektoratet. (30.11.2021). Notinspeksjon med ROV: Fleire tilfelle der skadane på nota ikkje vart oppdaga. Hentet fra:Fiskeridirektoratet
- Fidjestad. (2022, 6.11.2021). Fiskeridirektoratet: Tonnevis av makrell kastet på havet. Hentet fra: VG
